GLOBAL OLJEFORSYNING, EN OPPDATERING DESEMBER 2011

I dette innlegget vil jeg presentere hvordan den globale oljeforsyningen har utviklet seg per august 2011. Videre er verden delt opp i fire økonomiske grupper, OECD, Russland, OPEC og resten av verden (ROW; Rest Of World) for lettere å se trender.

I et senere innlegg vil jeg presentere hvordan etterspørselen/forbruket har utviklet seg i OECD landene og land utenfor OECD gjennom det siste tiåret.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen vært flat siden 2004, og dette har økt den strukturelle oljeprisen. I praksis blir nå pris også brukt til å omfordele oljeforsyningen mellom OECD og øvrige forbrukere.

Prisveksten har så langt ikke resultert i nevneverdig bedring i forsyningen og det er få ting som tyder på en bedring av forsyningen i nær fremtid.

Innenfor OPEC har bortfallet av olje fra Libya på grunn av borgerkrigen delvis blitt erstattet med økt forsyning fra Kuwait, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater (UAE).

GLOBAL FORSYNING

Figur 1; Diagrammet ovenfor viser hvordan utviklingen i den globale forsyningen av råolje og kondensat (grønne kolonner), NGL (Natural Gas Liquids; etan, propan, butan (lys blå kolonner)), annen energi i væskeform (etanol, biodiesel etc. (røde kolonner)) og volumøkninger fra raffinering (refinery gains; gule kolonner) har utviklet seg fra januar 2001 til august 2011. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

Fra august 2008 og til februar 2011 økte det løpende globale årlige snittet for råolje med rundt 0,45 Mb/d (millioner fat per dag). Total økning fra oljesand (bitumen) og skiferolje var i samme tidsrom rundt 1,0 Mb/d.

Med andre ord det marginale tilbudet blir nå dekt av olje som krever kostbare utvinningsteknologier mens flere gjeldstyngede land opplever en gradvis svekket evne til å betale for dette.

Det som er interessant er at oljeprisen den siste tiden har vist en noe svekket tendens. Dette kan tyde på at den totale etterspørselen nå utvikler seg svakt eller svekkes.

Continue reading “GLOBAL OLJEFORSYNING, EN OPPDATERING DESEMBER 2011”

”IT’S THE DEBT, STUPID”

Historisk har resesjoner og svak økonomisk vekst av mange blitt forklart på en måte som kunne vært hentet rett ut fra en scene i filmen ”Casablanca”.

Jepp, oljeprisen befant seg blant de vanlige mistenkte.

Gjennom de siste tiårene har flere land gjennom privat og offentlig gjeldsoppbygging økt og trukket frem i tid total etterspørsel. Dette gir prisstøtte for omtrent alt. Dette lar seg gjøre inntil det ikke kan. Det som kommer da er tiltak for å få ned gjeldsgraden.

Nå er vi i startfasen av hva nedbygging av en for høy gjeldsgrad innebærer. For de landene det nå gjelder gir dette seg utslag i ulike innstramningstiltak som også rammer oljeetterspørselen.

Økonomiene må kunne ha råd til å bringe olje til markedet. Den oljeprisen økonomiene nå har råd til er fallende, mens prisen for ny forsyning (det marginale fat) er økende.

2004 synes å representere et vannskille da oljeprisen beveget seg høyere samtidig med at landenes totale gjeldsgrad akselererte.

OLJEPRIS
Figur 1: Figuren viser utviklingen i oljeprisen fra 1995 og inntil nylig. I diagrammet er også tegnet inn løpende snitt av oljeprisen for 1, 2, 3, 4 og 5 år og dette illustrerer at oljeprisen har beveget seg til et strukturelt høyere nivå.

Den kraftige prisstigningen mot sommeren 2008 og den følgende priskollapsen har noe bobleaktig over seg.

I dette innlegget vil jeg presentere data som indikerer at mange økonomier nå er mer sensitive til renteøkninger enn økninger i oljeprisen.

Continue reading “”IT’S THE DEBT, STUPID””

SPU, NOEN BETRAKTNINGER NOVEMBER 2011

Dette innlegget er primært en lek med ideer og tall, men kan også tjene som et referansemerke (”benchmarking”) for Statens Pensjonsfond Utland (SPU).

Med utgangspunkt i 2002 er det estimert hvor mye råolje (Brent kvalitet) SPU kunne kjøpt og hatt på lager, her kalt ”SPU Lager”. Fra 2002 er så statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten omregnet til fat råolje og løpende lagt til ”SPU Lager”.

Handlingsregelen er opprettholdt ved at 4 % av hva som er på lager ved hvert års start, er omgjort til en oljestrøm som løpende selges i markedet for å inngå i statsbudsjettet.

Et ”SPU Lager” ville bokstavelig talt kunne omtales som et oljefond.

I de siste tiårene har flere land vært gjennom en periode der gjeldsvekst og budsjettunderskudd totalt har vært i størrelsesorden 10 % (og mer) av bruttonasjonalprodukt (BNP). Det har med andre ord vært lånt tungt fra femtiden. Gjeldsveksten økte total etterspørsel. Ordet gjeldskrise preger nå mange overskrifter.

Gjeldsvekst og budsjettunderskudd øker også pengemengden i økonomiene og gir dermed prisstøtte til omtrent alt.

Det som vil komme er ulike tiltak for å få ned gjeldsgraden. Dette innebærer lavere privat og offentlig konsum. Dette betyr generelt en periode (et tiår?) med lavere offentlig og privat etterspørsel og vil også vises igjen hos selskaper i form av lavere inntjening. Siden mange selskaper er børsnoterte vil dette med tiden reflekteres i den neddiskonterte fremtidige inntjeningen, med andre ord aksjekursen.

Gjeldsgraden for enkelte land er nå på et nivå der økninger i renten på gjeld er mer økonomisk tyngende enn prisveksten på olje. Gjeldsgraden innebærer også at mange regjeringer nå må utøve den delikate balansen med å kombinere innstramningstiltak med økonomisk vekst.

I disse dager med ledere for store sentralbanker med en finger på CTRL tasten og en finger nær P tasten så er invitasjonen til global inflasjon på nødvendigheter som mat og energi et fait accompli. ”Papir” vil da falle relativt realverdier.

Med ”papir” mener jeg her valuta (penger), aksjer, obligasjoner etc.

På sett og vis er SPU å betrakte som en prosess for å konvertere energi (petroleum) til finansielle verdier, ”papir”. Denne vinklingen bringer SPU i konkurranse med termodynamikkens hovedsetninger.

Energi kan som kjent verken skapes eller ødelegges, kun omdannes og når vi bruker energi synker den totale energikvaliteten (loven om økende entropi).

Figur 1: Figuren viser den historiske utviklingen av SPU fra 1996 til 2010 og Finansdepartementets prognose for SPU mot 2020. De blå søylene viser markedsverdien av SPU og de røde søylene uttaket for offentlig konsum slik dette er nedfelt i handlingsregelen (4 % av markedsverdien av SPU). Utviklingen i oljeprisen (Brent Spot) er vist både i norske kroner og US dollar (MERK: Prisen i US dollar er multiplisert med 6 i diagrammet). GPFG; Government Pension Fund Global = SPU; Statens Pensjonsfond Utland.

En av forutsetningene for Finansdepartementets prognose for utviklingen av markedsverdien for SPU er at det globale finanssystemet og reell økonomisk vekst, slik vi nå kjenner disse, vil videreføres i overskuelig fremtid.

Continue reading “SPU, NOEN BETRAKTNINGER NOVEMBER 2011”