HISTORISK NORSK GASSUTVINNING OG PROGNOSE MOT 2020

I dette innlegget vil jeg presentere noe om historisk norsk gassutvinning og utvikling i funn og reserver og hva data fra Oljedirektoratet (OD) nå gir av forventninger til norsk gassproduksjon mot 2020.

Figur 1: Figuren ovenfor viser den historiske utviklingen i norsk gassutvinning etter felt fra 1996 og til 2011 slik dette har blitt rapportert av OD. Figuren viser også en prognose (laget av forfatteren) for perioden 2012 og mot 2020. Prognosen omfatter alle produserende og besluttede felt og tar høyde for utvikling i R/P (reserver dividert med produksjon), ODs estimater for gjenværende utvinnbart, anleggsbegrensninger osv.. Prognosen inkluderer ikke effekten fra nedstengning av felt ettersom disse blir ulønnsomme. I figuren er også vist utvinningsspennet ventet av Olje og Energidepartementet (OED) og en prognose fra IEA (International Energy Agency) mot 2020.

Norsk gassutvinning ventes å nå en ny høyde i 2012 (se også figur 2) etter at den falt noe fra 2010 til 2011. For perioden 2012 til 2015 vil den norske gassproduksjonen befinne seg på hva som for alle praktiske formål vil være å betrakte som et platå.  Fra 2016 ventes den norske gassutvinningen å falle bratt mot 2020.

Utvikling av noen av feltene i Norskehavet (Aasta Hansteen, Linnorm og 6506/6-1 (Zidane?)) med mulig oppstart i 2016, er vist i figur 4 i dette innlegget og vil kunne utsette og bremse det forventede fallet vist i figur 1.

Continue reading “HISTORISK NORSK GASSUTVINNING OG PROGNOSE MOT 2020”

NORSKE RÅOLJERESERVER OG UTVINNING PER 2011

I dette innlegget vil jeg presentere historisk norsk oljeutvinning og utvikling i funn og reserver og hva dette nå gir av forventninger til fremtidig norsk oljeutvinning.

Figur 1 nedenfor illustrerer at fallet i den norske råoljeutvinningen fortsetter å trosse de siste årenes sterke prisoppgang på råolje. Den voksende råoljeprisen har bidratt til å dempe fallet i råoljeutvinningen og stimulert til økt letevirksomhet.

I diskusjonene om tidshorisonten for norsk oljevirksomhet synes et realistisk og forventningsrett utvinningsnivå å gis stemoderlig oppmerksomhet. Siden råoljeutvinningen toppet i 2001 har den nå i 2012 falt til rundt 50 % av toppnivået. Dette har blitt overskygget av at prisveksten har mer enn kompensert for fallet i fysisk utvinning.

Oljedirektoratet sin prognose for 2012 venter at råoljeutvinningen vil falle til 1,61 Mb/d (millioner fat for dagen) fra 1,68 Mb/d i 2011.

Figur 1 illustrerer at de største funnene gjøres først, kommer raskt i utvinning og med tiden (og avhengig av oljeprisen) blir de mindre funnene utviklet.

Figur: 1 Figuren viser den historiske råoljeutvinningen fra norsk sokkel fordelt på felt. Videre er det utarbeidet en prognose av meg mot 2040 basert på OD’s reserve og ressursdata ved årsslutt 2011. Prognosen tar utgangspunkt i feltenes R/P forhold, gjenværende utvinnbare reserver, funn (slik som Johan Sverdrup, Skrugard, Havis m.m.). Prognosen tar ikke høyde for felt som stenges ned ettersom de blir ulønnsomme. Prognosen vil kunne endre seg som følge av endringer i estimatene for utvinnbare reserver i produserende felt, påviste funn og nye drivverdige funn både i modne områder, Barentshavet og Lofoten/Vesterålen. Oljeprisen vil fortsette å være den parameteren som vil ha størst innflytelse på den fremtidige norske oljeutvinningen.

MERK! Figuren ovenfor er oppdatert da det ble gjennomført en detaljert analyse presentert i innlegget ”Råoljeutvinningen fra norsk sokkel og bidrag fra nye felt” som omfattet alle felt besluttet utbygd og nå med planlagt oppstart av Johan Sverdrup i 2018 og utsatt oppstart av Goliat.

Prognosen viser at den norske oljeutvinningen har en lang tidshorisont. Norsk oljeforbruk er nå rundt 0,2 millioner fat for dagen og med det som nå er kjent vil norsk råoljeutvinning ha en tidshorisont på mange tiår og Norge vil kunne være en nettoeksportør av råolje i enda 25 til 30 år.

Continue reading “NORSKE RÅOLJERESERVER OG UTVINNING PER 2011”

TRENDER I DET GLOBALE OLJEFORBRUKET

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst. Det kan synes som om at pris nå blir brukt til omfordeling av en stagnerende global oljeforsyning mellom OECD og landene utenfor OECD.

I et senere innlegg vil jeg presentere utviklingen i den globale forsyningen av råolje.

OECD

Figur 1; Diagrammet ovenfor viser hvordan forbruket av all energi i væskeform har utviklet seg fra januar 1990 til juli 2011 for landene i OECD. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

For OECD landene var det en jevn økning i forbruket av olje (all energi i væskeform) frem til rundt 2005 da kombinasjonen av voksende oljepris og subprime snudde forbrukstrenden. Den voksende oljeprisen og Lehman konkursen sendte både OECD forbruket og oljeprisen merkbart lavere høsten 2008. Det kan synes som at virkningene av de ulike økonomiske tiltakspakkene snudde denne trenden. I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en synkende tendens.

For OECD har oljeforbruket falt med rundt 4 millioner fat per dag, eller rundt 8 % siden 2005. Det er nå vanskelig å se at oljeforbruket i OECD noensinne vil komme tilbake til 2005 nivå.

Et paradoks her kan være at en effekt fra de økonomiske tiltakspakkene igjen bidro til å by opp oljeprisen noe som i så fall har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.

Continue reading “TRENDER I DET GLOBALE OLJEFORBRUKET”