TRENDER I DET GLOBALE OLJEFORBRUKET

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst. Det kan synes som om at pris nå blir brukt til omfordeling av en stagnerende global oljeforsyning mellom OECD og landene utenfor OECD.

I et senere innlegg vil jeg presentere utviklingen i den globale forsyningen av råolje.

OECD

For OECD landene var det en jevn økning i forbruket av olje (all energi i væskeform) frem til rundt 2005 da kombinasjonen av voksende oljepris og subprime snudde forbrukstrenden. Den voksende oljeprisen og Lehman konkursen sendte både OECD forbruket og oljeprisen merkbart lavere høsten 2008. Det kan synes som at virkningene av de ulike økonomiske tiltakspakkene snudde denne trenden. I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en synkende tendens.

For OECD har oljeforbruket falt med rundt 4 millioner fat per dag, eller rundt 8 % siden 2005. Det er nå vanskelig å se at oljeforbruket i OECD noensinne vil komme tilbake til 2005 nivå.

Et paradoks her kan være at en effekt fra de økonomiske tiltakspakkene igjen bidro til å by opp oljeprisen noe som i så fall har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.

Italia synes å ha hatt en topp i oljeforbruket i 1998. Med prisveksten på olje fra rundt 2003 falt forbruket jevnt. Den fortsatte prisveksten på olje akselererte nedgangen i oljeforbruket og det ventes nå å falle ytterligere fra virkningene av de ulike innstramningstiltakene.

For mange av OECD landene er utviklingen som for Italia.

USA

USA er fortsatt verdens største oljeforbruker og tredje største oljeprodusent. Mye av oljeforbruket i OECD svinger i takt med utviklingen i det amerikanske forbruket. Oljeforbruket i USA har falt med rundt 10 % siden 2007. Det er flere som nå tror at USA sitt oljeforbruk ikke vil komme tilbake til 2007 nivå….noensinne.

USA har de siste årene hatt budsjett underskudd på rundt 10 % av brutto nasjonal produkt (BNP). Budsjettunderskuddene har utgjort rundt 40 % av det offentlige forbruket.

I den senere tid har oljeforbruket i USA vist en svak nedadgående trend. Dette er nå antatt å være en kombinasjon av en historisk høy nominell årlig oljepris, fallende midlere realinntekter (blant annet på grunn av høy arbeidsledighet) og fallende formuer for folk flest.

De høye budsjettunderskuddene og tiltakene fra store sentralbanker kan ha resultert i en utilsiktet effekt ved å bidra til oppadgående press mot oljeprisen.

Hvor lenge USA kan operere med budsjettunderskudd som nå blir bare en gjetning. En ting er sikkert, noe vil bli gjort for å få ned budsjettunderskuddene. Isolert sett vil dette svekke oljeetterspørselen og oljeprisen.

LANDENE UTENFOR OECD

Hittil har det vært presentert hvordan utviklingen i OECD sitt oljeforbruk har utviklet seg. En analyse over utviklingen i oljeforbruket for land utenfor OECD (non OECD) viser en utvikling som burde være litt mer enn en tankevekker.

Oljeforbruket i landene utenfor OECD (som inkluderer Brasil, India, Kina og OPEC) har siden starten av forrige tiår vist en jevn og sterk vekst fra rundt 30 millioner fat per dag til rundt 42 millioner fat per dag nå. En total vekst på rundt 40 % i løpet av en tiårsperiode.

Veksten i oljeforbruket for denne gruppen land må ses i sammenheng med den økonomiske veksten for disse. For OPEC landene har de økte oljeinntektene fra den høye oljeprisen bidratt til vekst i de offentlige utgiftene.

OPPSUMMERING OECD OG LANDENE UTENFOR OECD

Diagrammet illustrerer at frem til 2005 så vokste den globale oljeforsyningen som en respons til høyere pris i markedet. Veksten i den globale oljeforsyningen var nok til å møte en voksende etterspørsel fra OECD og landene utenfor OECD.

Den globale oljeforsyningen var så flat mot 2008 og diagrammet viser at prisvekst var virkemiddelet som omfordelte olje fra OECD til landene utenfor OECD.

Med finanskrisen (egentlig starten på gjeldskrisen) i 2008 falt den totale globale oljeetterspørselen og trakk prisen temporært ned til $30 – 40/fat.

I løpet av 2009 fortsatte etterspørselen å vokse i landene utenfor OECD og trakk prisen oppover. Legg merke til at i 2009 hadde landene utenfor OECD trukket til seg all veksten i den globale oljeetterspørselen siden 2000, markert der hvor den røde linjen krysser over den sorte linjen i figur 5.

Igjen sørget fornyet prisvekst for at noe mer olje (all energi i væskeform) kom ut i markedet i løpet av 2010. Siden årsskiftet 2010/2011 stagnerte den globale forsyningen (hovedsakelig på grunn av borgerkrigen i Libya) og fortsatt prisvekst gjorde at OECD avga forsyning til landene utenfor OECD (non OECD).

Det er nå mye i de økonomiske nyhetene som gir grobunn for å tro på svak økonomisk vekst i tiden fremover. Nå har bensinforbruket i USA falt med rundt 5 % relativt samme periode i fjor.

Det kan nå synes som om at pris blir brukt for omfordeling av en stagnerende global oljeforsyning til de økonomiene som kan utnytte oljen mest produktivt.