NORSKE RÅOLJERESERVER OG UTVINNING PER 2011

I dette innlegget vil jeg presentere historisk norsk oljeutvinning og utvikling i funn og reserver og hva dette nå gir av forventninger til fremtidig norsk oljeutvinning.

Figur 1 nedenfor illustrerer at fallet i den norske råoljeutvinningen fortsetter å trosse de siste årenes sterke prisoppgang på råolje. Den voksende råoljeprisen har bidratt til å dempe fallet i råoljeutvinningen og stimulert til økt letevirksomhet.

I diskusjonene om tidshorisonten for norsk oljevirksomhet synes et realistisk og forventningsrett utvinningsnivå å gis stemoderlig oppmerksomhet. Siden råoljeutvinningen toppet i 2001 har den nå i 2012 falt til rundt 50 % av toppnivået. Dette har blitt overskygget av at prisveksten har mer enn kompensert for fallet i fysisk utvinning.

Oljedirektoratet sin prognose for 2012 venter at råoljeutvinningen vil falle til 1,61 Mb/d (millioner fat for dagen) fra 1,68 Mb/d i 2011.

Figur 1 illustrerer at de største funnene gjøres først, kommer raskt i utvinning og med tiden (og avhengig av oljeprisen) blir de mindre funnene utviklet.

Figur: 1 Figuren viser den historiske råoljeutvinningen fra norsk sokkel fordelt på felt. Videre er det utarbeidet en prognose av meg mot 2040 basert på OD’s reserve og ressursdata ved årsslutt 2011. Prognosen tar utgangspunkt i feltenes R/P forhold, gjenværende utvinnbare reserver, funn (slik som Johan Sverdrup, Skrugard, Havis m.m.). Prognosen tar ikke høyde for felt som stenges ned ettersom de blir ulønnsomme. Prognosen vil kunne endre seg som følge av endringer i estimatene for utvinnbare reserver i produserende felt, påviste funn og nye drivverdige funn både i modne områder, Barentshavet og Lofoten/Vesterålen. Oljeprisen vil fortsette å være den parameteren som vil ha størst innflytelse på den fremtidige norske oljeutvinningen.

MERK! Figuren ovenfor er oppdatert da det ble gjennomført en detaljert analyse presentert i innlegget ”Råoljeutvinningen fra norsk sokkel og bidrag fra nye felt” som omfattet alle felt besluttet utbygd og nå med planlagt oppstart av Johan Sverdrup i 2018 og utsatt oppstart av Goliat.

Prognosen viser at den norske oljeutvinningen har en lang tidshorisont. Norsk oljeforbruk er nå rundt 0,2 millioner fat for dagen og med det som nå er kjent vil norsk råoljeutvinning ha en tidshorisont på mange tiår og Norge vil kunne være en nettoeksportør av råolje i enda 25 til 30 år.

Med dagens oljepris (vel 600 NOK/fat) så vil en oljeutvinning på 0,2 millioner fat for dagen ha en brutto produksjonsverdi på rundt 45 milliarder kroner.

Et utvinningsnivå som kun dekker innenlandsk konsum vil ikke kunne bidra til eksportoverskudd. Norge har nå et underskudd i handelsbalansen justert for petroleumssektoren i størrelsesorden 100 – 150 milliarder kroner årlig.

Med andre ord om utvinning og salg av råolje ble betraktet på marginen så ville Norge ha behov for å eksportere 0,5 – 0,6 millioner fat for dagen, noe som resulterer i en total utvinning på 0,7 – 0,8 millioner fat for dagen med nåværende prisnivå for å ha balanse i utenrikshandelen. Dette utvinningsnivået vil med det som nå er kjent kunne nås innen 15 år. (Riktignok må også inntektene fra gass salg inkluderes, men om 15 år vil også disse kunne være langt lavere enn nå.)

Figur 2 illustrerer at største totale funn ble gjort tidlig på norsk sektor (ref også figur 4 som viser historikken etter tiår) og at disse nedtappede feltene fortsatt gir et stort bidrag til den norske råoljeutvinningen (ref figurene 6 og 7).

Så langt er 1979 med funnene av blant annet Oseberg, Troll og Snorre det året med mest totale funn av råolje.

Frem til 1987 ble det funnet mer råolje enn hva som ble utvunnet. Med unntak av 1991, 1992 og nå 2010 (Johan Sverdrup) har uttaket av råolje vært større enn funnene. Denne nedtappingen av oljereservene er også illustrert i figurene 4 og 5.

Figur 2 illustrerer også at antall funn og totale påviste nye ressurser tok seg opp etter at oljeprisen beveget seg over USD50/fat i løpet av 2005. Dette tyder på at oljeselskapene har hatt flere prospekter i skuffen som fikk positiv leteøkonomi med økningen i oljeprisen og økte inntekter fra veksten i oljeprisen har stimulert til økt letevirksomhet.

Funnet av Johan Sverdrup (tidligere Aldous Major South/Avaldsnes) i 2010, oppjustert etter boring i 2011 er så langt en ”outlier” relativt til funnstørrelsene de siste tiårene ref figur 2. Figur 2 viser også at nye funn blir raskt satt i utvinning, ref figur 3 for ytterligere detaljer.

Veksten i oljeprisen de siste årene har resultert i positiv leteøkonomi for flere prospekter som dermed kunne bores og mer pålitelige estimater på utvinnbare volumer kunne etableres.

Basert på data og informasjon publisert av operatører og myndigheter (Oljedirektoratet) er det estimert at Skrugard gir lønnsomhet ved en oljepris rundt USD 60/fat (340 NOK/fat). Dette illustrerer at de nye funnene krever en høy oljepris for å gi lønnsomhet.

Om dette ses i sammenheng med utvinningen av olje fra skifer hovedsakelig i USA og fra oljesand i Canada som nå krever en oljepris i området USD 60 – 90/fat så bekrefter det at prisen på det marginale fat har blitt strukturelt høyere.

Figuren viser at mest råolje ble påvist i syttiårene og at totale funn avtok inntil funnene av Johan Sverdrup, Skrugard og Havis og det er enda noen år igjen av dette tiåret.

Figur 4 illustrerer også graden av nedtapping og at for de foregående fem tiårene er det lite som det enda ikke er fattet beslutning om utvikling av (gule søyler).

Funnene på 70 tallet bygde olje Norge og disse gir fremdeles (vel 28 % av den totale norske oljeutvinningen i 2011 kom fra felt påvist i 70 årene, ref også figurene 6 og 7) og vil fortsette å gi et betydelig bidrag til den totale norske oljeutvinningen.

Figuren viser at de kjente norske oljereservene nå er rundt 75 % nedtappet.

De som omtaler norsk oljeutvinning i et evighetsperspektiv har neppe sett figuren ovenfor. Evigheten ville vel oppleves som ubehagelig nær om betydningen av graden av nedtapping ble forstått.

Figuren ovenfor illustrerer betydningen av funnene fra de respektive tiårene og at de store funnene på syttitallet bygde olje Norge.

Det de flest legger merke til er nok utviklingen i oljeprisen og at bruttoinntektene fra oljeutvinningen er høye. Dette skygger for den sterke nedgangen i utvinningsvolum.

Oljeprisøkningen i 1979 gav et løft for bruttoverdien av den norske råoljeutvinningen. Senere var økningen i bruttoverdien hovedsakelig drevet av volum. En global strammere tilbuds/etterspørselsbalanse fra 2004 innledet en sterk prisvekst på olje som mer enn kompenserte for fallet i oljeutvinningen og sendte bruttoverdien fra den norske råoljeutvinningen mot nye høyder.

I 2008 var oljeprisen rundt USD 97/fat og i 2011 var den rundt USD 111/fat. I 2008 var den norske råoljeutvinningen 2,11 Mb/d (Mb/d; millioner fat for dagen) og i 2011 var denne falt til 1,68 Mb/d.

Etter oljepris vil utviklingen i fallratene være den faktoren som bidrar mest til utviklingen i bruttoinntektene fra råoljeutvinningen på norsk sokkel i årene fremover.

Nå drives oljeprisen av en strukturell stram tilbuds/etterspørsels balanse. Gjeldsveksten de siste tiårene trakk global aggregert etterspørsel frem i tid og gav prisstøtte til omtrent alt. Vi er nå inne i en periode der den globale gjeldsgraden blir forsøkt senket og dette vil gi konsekvenser. Nedbyggingen av gjeldsgraden innenfor OECD har knapt startet. Innstramningstiltakene som settes i verk for å bringe ned gjeldsgraden vil bidra til å svekke prisstøtten til mye, også råolje. Gjennom de siste tiårene har den økonomiske veksten vært drevet av det eldste, kjente, tilgjengelige økonomiske steroidet; GJELD.

Mer om dette og den potensielle betydningen for oljeprisen kan være tema for et senere innlegg da det som kjent finnes ingen eksponentiell utvikling som er bærekraftig.