Fractional Flow

NORSKE RÅOLJERESERVER OG UTVINNING PER 2012

I dette innlegget vil jeg presentere historisk norsk oljeutvinning og utvikling i funn og reserver og hva dette nå gir av forventninger til fremtidig norsk oljeutvinning.

Innlegget er en oppdatering av; Norske råoljereserver og utvinning per 2011.

Figur 1 nedenfor illustrerer at fallet i den norske råoljeutvinningen fortsetter å trosse de siste årenes sterke prisoppgang på råolje. Den voksende råoljeprisen har bidratt til å dempe fallet i råoljeutvinningen og stimulert til økt utbyggings og letevirksomhet.

Siden råoljeutvinningen toppet i 2001 med 3,12 Mb/d (millioner fat for dagen) hadde den i 2012 falt til under 50 % (1,53 Mb/d) av toppnivået. Dette har blitt overskygget av at prisen har økt rundt 4 ganger nivået fra 2001 og dermed mer enn kompensert for fallet i fysisk utvinning.

Oljedirektoratet sin ferskeste prognose venter at råoljeutvinningen vil falle til 1,47 Mb/d (millioner fat for dagen) i 2013 fra 1,53 Mb/d i 2012.

Figur 1 illustrerer at de største funnene gjøres først, kommer raskt i utvinning og med tiden (og avhengig av oljeprisen) blir de mindre funnene utviklet.

Figur 1: Figuren viser historisk utvinning av råolje (etter felt) for norsk sokkel med data fra Oljedirektoratet (OD) for perioden 1970 - 2012. Figuren viser også en fremskrivning av råoljeutvinningen fra felt mot 2040 basert på vurderinger av fallrater, ODs estimater på gjenværende utvinnbare reserver, utvikling i R/P forhold etc..Videre er det inkludert en prognose på den samlede råoljeutvinningen fra felt som er besluttet utviklet (grønt areal, ref også figur 2) og bidraget fra Johan Sverdrup (blått areal) som nå planlegges satt i utvinning sent i 2018. — **Figur 1**: Figuren viser historisk utvinning av råolje (etter felt) for norsk sokkel med data fra Oljedirektoratet (OD) for perioden 1970 – 2012. Figuren viser også en fremskrivning av råoljeutvinningen fra felt mot 2040 basert på vurderinger av fallrater, ODs estimater på gjenværende utvinnbare reserver, utvikling i R/P forhold etc..
Videre er det inkludert en prognose på den samlede råoljeutvinningen fra felt som er besluttet utviklet (grønt areal, ref også figur 2) og bidraget fra Johan Sverdrup (blått areal) som nå planlegges satt i utvinning sent i 2018.

Continue reading “NORSKE RÅOLJERESERVER OG UTVINNING PER 2012”

HØYE NATURGASSPRISER GIR ØKTE UTSLIPP AV KLIMAGASSER

Naturgass blir ofte fremstilt som et nært grønt alternativ som vil kunne bli broen inn til energifremtiden. Dette fordi naturgass sammenlignet med kull har lavere utslipp av klimagasser for hver produsert energienhet.

I innlegget ”BLIR KULL BROEN INN I ENERGIFREMTIDEN?” ble det vist hvordan kull sin andel i den globale energimixen har vokst de siste årene.

Figur 1: Figuren viser utviklingen i det britiske energiforbruket etter kilde for årene 1965 - 2011 uttrykt i Millioner Tonn Olje Ekvivalenter (MTOE). (Data fra BP Statistical Review 2012). — **Figur 1:** Figuren viser utviklingen i det britiske energiforbruket etter kilde for årene 1965 – 2011 uttrykt i Millioner Tonn Olje Ekvivalenter (MTOE). (Data fra BP Statistical Review 2012).

I Storbritannia har totalt energiforbruk falt med 13 % fra 2005 til 2011 og kullforbruket var jevnt fallende, men startet å vokse igjen i 2010.

I dette innlegget presenterer jeg mer detaljert utviklingen i Storbritannia, en utvikling som også kan dokumenteres for andre land der vedvarende høye priser på fyringsolje og naturgass nå gir raskt voksende bruk av kull og ved fra voksende ulovlig felling av trær.

I USA resulterer nå lave naturgasspriser at noe kull i elektrisitetsproduksjonen blir erstattet med bruk av naturgass.

Continue reading “HØYE NATURGASSPRISER GIR ØKTE UTSLIPP AV KLIMAGASSER”

TRENDER I VERDENS OLJEFORBRUK, EN OPPDATERING DESEMBER 2012

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD, noen OECD land og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst.

OECD

I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en fallende tendens.

Et paradoks her kan være at en utilsiktet effekt fra de økonomiske tiltakspakkene bidrar til å by opp oljeprisen som igjen har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.

Continue reading “TRENDER I VERDENS OLJEFORBRUK, EN OPPDATERING DESEMBER 2012”