TRENDER I VERDENS OLJEFORBRUK, EN OPPDATERING DESEMBER 2012

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD, noen OECD land og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst.

OECD

I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en fallende tendens.

Et paradoks her kan være at en utilsiktet effekt fra de økonomiske tiltakspakkene bidrar til å by opp oljeprisen som igjen har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.

For de fleste OECD landene har det vært et fall i oljeforbruket siden det toppet i 2005. Veksten i oljeforbruket var gjennom flere tiår forsterket gjennom vekst i offentlig og privat gjeld. Gjeldsveksten (nå primært drevet av det offentlige gjennom budsjettunderskudd) fortsetter, om enn med redusert fart, og denne bidrar både til å opprettholde oljeetterspørselen/forbruket og gir dermed støtte til oljeprisen.

Hvor lenge gjeldsbyggingen kan fortsette, og når de berørte økonomier igjen vil se meningsfull organisk vekst blir nå bare gjetninger. Simuleringer med ulike vekstrater, utvikling mot positive budsjettbalanser og nedbygging av gjeldsgrad viser at dette kan ta lang tid, sannsynligvis flere tiår.

De framvoksende økonomiene har også nytt godt av den vestlige gjeldsveksten og en svakere økonomisk utvikling innenfor OECD vil også påvirke de framvoksende økonomiene og dermed også oljeetterspørselen fra disse.

Figur 2; Diagrammet ovenfor viser den relative utviklingen (januar 2000 = 100) i oljeforbruket i OECD og de største økonomiene innen OECD.

Innen OECD er USA den desidert største forbrukeren av olje og endringer i USA sitt oljeforbruk gir derfor store utslag for OECD. For alle de europeiske OECD landene har det vært et merkbart fall i oljeforbruket gjennom de siste årene. Italia sitt oljeforbruk er nå nærmest i fritt fall og er redusert med 27 % de siste ti årene.

Sør Korea har fortsatt vekst i sitt oljeforbruk og dette antas å være et resultat av den generelle økonomiske aktiviteten i regionen. Canada har også vekst i oljeforbruket samtidig med at landet har vekst i energiutvinningen. Det krever som kjent energi for å utvinne energi.

USA

USA er fortsatt verdens største oljeforbruker og tredje største oljeprodusent.

USA har de siste årene hatt budsjettunderskudd på rundt 10 % av brutto nasjonal produkt (BNP). Budsjettunderskuddene har utgjort rundt 40 % av det offentlige forbruket. Data fra det amerikanske energidepartementet viser at det samlede petroleumsforbruket i USA har falt med rundt 12 % fra toppen i 2007.

I den senere tid har oljeforbruket i USA igjen vist en svak nedadgående trend. Dette er nå antatt å være en kombinasjon av en historisk høy nominell årlig oljepris, fallende midlere realinntekter (blant annet på grunn av høy arbeidsledighet) og fallende formuer for folk flest.

Budsjettunderskuddene og tiltakene fra store sentralbanker kan ha resultert i en utilsiktet effekt ved å bidra til fortsatt ”høyt” oljeforbruk og oppadgående press mot oljeprisen.

Hvor lenge USA kan operere med budsjettunderskudd som nå, blir bare en gjetning. En ting er sikkert, noe vil en eller annen gang bli gjort for å få ned budsjettunderskuddene. Dette vil svekke både oljeetterspørselen og oljeprisen.

Bensinforbruket i USA vokste inntil boligboblen sprakk. Det følgende året var det et moderat fall i bensinforbruket som så stabiliserte seg i et par år og det siste året har det igjen vært et merkbart fall. Fallet i bensinforbruket nå sammenfaller med en vedvarende høy bensinpris.

HELLAS, PORTUGAL OG SPANIA

GPS (Greece, Portugal and Spain) landene har liten og ingen egen utvinning av råolje og må derfor importere omtrent alt sitt oljeforbruk.

Totalt har GPS landene redusert sin oljeimport med mer enn 22 % eller rundt 0,5 millioner fat per dag på årlig basis i løpet av de siste 4 årene. Dette mens de fortsatt opererer med budsjettunderskudd og krympende økonomier (BNP; brutto nasjonalprodukt).

Kan utviklingen i forbruket av oljebasert transport (også uttrykt som kjørt lengde) som nå skjer i USA, Storbritannia og mer markant i Hellas, Spania og Portugal også tjene som et innspill til debatten om hva fremtidige typer av person og godstransport et langstrakt land som Norge burde prioritere?

LANDENE UTENFOR OECD

Hittil er det presentert hvordan utviklingen i OECD sitt oljeforbruk har utviklet seg. En analyse over utviklingen i oljeforbruket for land utenfor OECD (non OECD) viser en utvikling som burde være litt mer enn en tankevekker.

Figur 6; Diagrammet ovenfor viser hvordan implisitt forbruk av olje (all energi i væskeform) har utviklet seg for landene utenfor OECD fra januar 2001 til juli 2012. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

Oljeforbruket i landene utenfor OECD (som inkluderer Brasil, India, Kina og OPEC) har siden starten av forrige tiår vist en jevn og sterk vekst fra rundt 30 millioner fat per dag til nå rundt 43 millioner fat per dag. En total vekst på 40 % i løpet av en tiårsperiode.

Veksten i oljeforbruket for denne gruppen land må ses i sammenheng med den økonomiske veksten for disse. For OPEC landene har de økte inntektene fra den høye oljeprisen tillatt vekst i de offentlige utgiftene.

Nå synes tilbudssiden globalt for råolje å bli bedre, mens etterspørselssiden totalt kan svekkes. Det kan derfor være på sin plass å minne om at tilbake i 2008/2009 falt etterspørselen etter råolje i løpet av noen måneder med rundt 3 millioner fat per dag (eller rundt 4 %) og råoljeprisen falt i samme periode fra rundt $140/fat til under $40/fat, eller rundt 70 %.

Dette illustrerer hvor følsom råoljeprisen er for relativt små endringer i den relative tilbuds og etterspørselsbalansen.

“By and large, language is a tool for concealing the truth.”

– George Carlin