ER SKIFEROLJE EN ”GAME CHANGER”? Del 2 av 2

I denne andre delen om utvinning av olje fra skifer i Bakken formasjonen i Nord Dakota vil jeg presentere resultatene fra de statistiske analysene av brønnene som ble studert. Videre lønnsomhetsvurderinger for ”gjennomsnittsbrønnen” slik historiske utvinningsdata fra North Dakota Industrial Commission definerte denne.

Etter presentasjoner og diskusjoner av resultatene fra studien synes nå en passende metafor for den videre utviklingen i skiferutvinning å være godt representert ved ”The Red Queen” (fra eventyret ”Through the Looking-Glass”) som hele tiden måtte løpe fortere og fortere for å kunne stå stille.

Dette for å beskrive hvorfor teknologi og/eller pris ikke kan overvinne det uunngåelige faktumet at funnstørrelser og brønnproduktivitet faller i de fleste basseng enten dette gjelder skifer eller andre petroleumsbasseng.

Sagt på en annen måte; utvinning av olje og gass fra skifer får ingen dispensasjoner fra de fysiske lovene eller historikken for områdeutvikling.

Første del av presentasjonen av studien er her.

DEN STATISTISKE ANALYSEN

I det som følger vil resultatene fra den statistiske analysen fra de studerte brønnene bli presentert. Om trenden fra den statistiske analysen vedvarer så er den totale utvinningen av skiferolje fra Bakken formasjonen i ferd med å støte på hva som i enkelte kretser nå refereres til som ”The Red Queen Effect”. I klartekst betyr dette at et høyt antall nye brønner må bringes i utvinning for å opprettholde totalt utvinningsnivå.

Figuren ovenfor illustrerer at det er stor spredning i brønn produktiviteten og videre kan det fornemmes en trend av fallende brønnproduktivitet for nyere brønner. En gjennomgang av dataene for brønnene startet fra august 2011 og senere viser at denne trenden ikke er snudd.

De gule sirklene forbundet med sort linje viser den løpende utviklingen i rapportert total utvinning de første 12 månedene for brønnene som ble gjennomgått i detalj. Med andre ord den viser løpende gjennomsnittlig utvinning som funksjon av antall brønner i utvinning.

For å øke hastigheten og dermed bedre visualiseringen av trenden ble det lagt til et løpende gjennomsnitt av de nyeste 25 brønnene (akvamarin linje; 25 ble valgt som et kompromiss for å filtrere svingninger (glatte kurven) og samtidig ha en akseptabel hastighet på funksjonen).

Figur 03 viser bortenfor enhver tvil hva som er trenden for nyere brønner for skiferolje i Bakken formasjonen. Fallende produktivitet. Dette er et velkjent mønster for utvinning av ressurser; den lavest hengende frukten høstes først.

Figuren viser at produktiviteten for nye brønner falt med rundt 20 % på et år. Ved å analysere dataene for brønner startet siden august 2011 så er det så langt ikke funnet tegn til at denne trenden har reversert.

På en tilstrekkelig lang tidslinje vil toppene for Sanish området og Brigham fremstå som et punkt. Figur 04 viser at det (så langt) har vært en topp i brønnproduktiviteten for selskapene/områdene som ble gjenstand for detaljstudier.

Igjen, brønnene for områdene/selskapene som ble brukt i denne studien hadde en spesifikk brønnproduktivitet (fat/dag/brønn) som var over gjennomsnittet for Bakken formasjonen.

Sanish området i Bakken formasjonen har i en tid vært betraktet som et av de beste og brønnproduktiviteten har her falt med nærmere 40 % over en periode på 1 år.

For Brigham har brønnproduktiviteten falt med rundt 10 % i løpet av et år.

Hva viser figurene 02, 03 og 04 om trenden i brønnproduktiviteten i Bakken?

PRO FORMA BRØNNEN OG LØNNSOMHETSANALYSE FOR DENNE

Her vil jeg presentere litt mer om hva som dataene så langt beskriver som en pro forma brønn (gjennomsnittsbrønn) i Bakken formasjonen og lønnsomhetsvurderinger for denne.

I denne studien ble nå ”gjennomsnittsbrønnen” funnet å gi rundt 85 000 fat i løpet av de første 12 månedene den var i drift.

Figuren viser utvinningsprofiler for pro forma brønner med henholdsvis 70 000, 85 000 og 100 000 fat for første driftsår, hvordan denne ventes å utvikle seg over tid og totalt utvunnet for de respektive pro forma brønnene.

I skrivende stund viser data og dokumentasjon at trenden for utvinningen fra ”gjennomsnittsbrønnen” er fallende.

Figuren viser utviklingen for hva som ble identifisert som pro forma brønnen gjennom studien (sort linje), utvinning over tid og totalt utvunnet. Pro forma brønner med henholdsvis 70 000 fat (røde linjer) og 100 000 fat (blå linjer) for første år med utvinning er også vist i figuren.

Lønnsomhetsanalysen viser at gjennomsnittsbrønnen i Bakken nå krever $80 – $90/fat for å gi forretningsmessig lønnsomhet. Et høyere avkastningskrav vil resultere i lønnsomhet ved en høyere pris og vice versa.

Om trenden med fallende brønnproduktivitet vedvarer så vil dette under ellers like forhold heve lønnsomhetsterskelen.

Ved vurderinger av boreprogrammer ligger det inne forventninger om brønnproduktivitet, oljepris og ulike risikoanalyser. Dersom disse vurderingene viser stor usikkerhet eller negativ forretningsmessig lønnsomhet, så vil brønnene mest sannsynlig ikke bli boret. Det er bare å se på hva som nå skjer med boring av brønner for utvinning av gass fra skifer i Nord Amerika.

Unntaket er brønner som krever at rettighetshaver borer innen en angitt tidsfrist for å beholde rettighetene til mineralutvinningen, såkalte ”Drill it or lose it!”.

Før en brønn i en skiferformasjon er satt i utvinning er det nærmest umulig å utstede garantier for at den vil bidra til forretningsmessig lønnsomhet. Først etter at brønnen har vært i utvinning i mer enn 6 måneder vil det foreligge et grunnlag til å vurdere den forretningsmessige lønnsomheten.

For en brønn i et konvensjonelt reservoar foreligger det kunnskap om den er verdt å komplettere rett etter boringen er gjennomført.

For brønner i skiferformasjoner (både olje og gass) forplikter operatørene seg til å produsere disse lenge før de kan fastslå lønnsomhet. Om utvinningen fra en ferdigstilt brønn etter en tid viser tegn til at den bare vil gjenvinne deler av investeringen (for boring, komplettering, hydrauliske oppsprekkinger og oppkoblinger) så vil operatørene fortsette utvinningen fra denne så lenge kontantstrømmen er positiv.

Når det gjelder totale kostnader for den gjennomsnittlige brønnen så er det en viss spredning i data som oppgis av ulike operatører. Årsakene kan være reelle og ha sin bakgrunn i bruk av ulike teknologier, bruk av sidesteg, antall trinn med hydraulisk oppsprekking, dybde til og tykkelse av de organiske sonene, topografi, oppkobling for prosessering og transport for å nevne noen.

Enkelte operatører kan også ha interesse av å oppgi selektive (begrensede) beskrivelser av kostnadene for å tåkelegge de faktiske forholdene for å sikre finansiering for videre drift.

Utvinning av olje og gass fra skifer handler mye om å øke aksjeverdien for investorer. Så lenge investorene ikke lider noe tap så spiller det ingen rolle om utvinning av olje og gass fra skifer ikke er fornuftig ut fra et lønnsomhetsperspektiv.

Det var den samme dynamikken som skapte boligboblen i USA (og andre steder i verden) og boomen i skifergassutvinning i NordAmerika. Flere selskaper har nylig tatt massive regnskapsmessige nedskrivninger på sine skifergassengasjementer.

Normalt er det slik at før effektene fra en kommersiell fiasko melder seg så er alle fornøyde.

Deretter er det som kjent for sent.

Det var i realiteten veksten i oljeprisen til over $60/fat som var ”game changer’en” for skiferolje. For de som har sett detaljert på dataene så finner de at aktiviteten for boring av brønner for skiferolje i Bakken avtok etter at oljeprisen kollapset høsten 2008.

I Bakken formasjonen blir det utvunnet oljer med ulike kvaliteter, noe som også blir reflektrert i markedsprisen.

Oljeprisen er den parameteren som mest påvirker lønnsomheten ved utvinning av olje fra skifer. Om denne faller under hva som er estimert til som lønnsomhetsgrense, da vil aktiviteten falle og det samme vil mest sannsynlig også total produksjon.

Nå viser flere studier inklusive denne at lønnsomhetsterskelen er ved $80 – $90/fat.

Om trenden med fallende produktivitet i skiferformasjoner vedvarer og forutsatt små endringer i de totale kostnadene så vil selvfølgelig lønnsomhetsterskelen bevege seg oppover.

Oljeserviceselskapet Baker Hughes frykter nå at en oljepris under $80/fat vil bremse boringen av brønner for skiferolje.

OPPSUMMERING OG INDIKATORER PÅ HVA SOM EGENTLIG SKJER

Oljeselskapet Occidental reduserte for en tid tilbake sine aktiviteter i Bakken.

Nylig gjorde oljeselskapet Marathon det samme.

Nå kan utviklingen i brønnproduktivitet, oljepris og brønnkostnader være et forvarsel om en begynnende og generell oppbremsing av aktivitetene i Bakken (og andre områder).

Oljeselskapene får kontinuerlig ny informasjon fra aktivitetene sine og vil løpende oppdatere sine planer og strategier for videre utvikling i skiferområder. De fleste oljeselskapene bør ventes å ligge noe i forkant av hva denne studien har funnet.

Oljeselskapene bryr seg fortsatt om fargen på bunnlinjetallene.

Autorative analyseselskap (som Bernstein) og ledende fagmiljø har nylig kommet til tilsvarende resultater for utvinning av skiferolje fra Bakken ved bruk av andre metoder.

USGS (U.S. Geological Survey) publiserte nylig (som i “for noen få dager siden”) rapporten “Variability of Distributions of Well-Scale Estimated Ultimate Recovery for Continuous (Unconventional) Oil and Gas Resources in the United States”.

USGS har oppdatert sine evalueringer av alle skiferområdene (olje og gass) i USA og USGS sine nyeste estimater bør ha en edruelig virkning.

For utvinning av skiferolje i Eagle Ford formasjonen i Texas dokumenterte studien ”Eagle Ford Shale – An Early Look at Ultimate Recovery” (SPE 158207; SPE, Society for Petroleum Engineers) en tilsvarende trend. Fallende produktivitet for nyere brønner.

Resultatene fra denne studien viser;

• Skiferolje (shale oil/tight oil) har gitt et verdifullt bidrag til den globale oljeforsyningen i en periode der forsyningen har vært stram. Den høye oljeprisen reflekterer de underliggende forholdene for den globale oljeforsyningen.
• Den estimerte breakeven prisen (lønnsomhetsterskelen) er nå $80 – $90/fat (ved 7 % diskontering (etter skatt), som er svært moderat) for ”gjennomsnittsbrønnen” i Bakken formasjonen.
  (I klartekst betyr dette at nå er den forretningsmessige lønnsomheten for nye brønner svakt positiv.)
• Nå produserer ”gjennomsnittsbrønnen” i Bakken omkring 85 000 fat de 12 første månedene og utvinningen faller deretter 40 (+/- 2) % fra det første til det andre året.
• Trenden for nyere brønner er nå et markant fall i bønnproduktiviteten (1. års produksjon).
• Siden 2007 og inntil nylig har total utvinning av olje fra skifer i Bakken vist en eksepsjonell vekst og (relativt høy) spesifikk produksjon (uttrykt ved: fat/dag/brønn) har blitt opprettholdt ved å starte utvinningen fra et akselererende antall nye brønner.
• Nå og basert på dokumenterte trender for hovedsakelig brønnproduktivitet og prisen på olje (WTI; Western Texas Intermediate) som handles på fremtidskontrakter (NYMEX futures) blir det utfordrende å finne støtte for at total utvinning av olje fra skifer i USA (Bakken, Eagle Ford og de øvrige) vil bevege seg mye over 1,5 Mb/d (Mb/d; millioner fat for dagen) på årlig basis.

Etter dette kan det være passende å stille det retoriske spørsmålet fra tittelen;

Er skiferolje en ”game changer”?

Om tiden tillater det så vil jeg komme med en oppdatering av denne studien.

Første del av presentasjonen av studien er her.