ER SKIFEROLJE EN ”GAME CHANGER”? Del 1 av 2

Gjennom to innlegg vil jeg presentere resultatene fra en dyptgående studie av historiske data fra North Dakota Industrial Commission for utvinningen av olje fra skifer (shale oil/tight oil) i Bakken, Nord Dakota.

Resultatene fra denne studien viser;

  • Den estimerte breakeven prisen er nå $80 – $90/fat (ved 7 % diskontering, som er moderat) for den ”gjennomsnittlige” brønnen i Bakken formasjonen.
  • (I klartekst betyr dette at nå er den forretningsmessige lønnsomheten for nye brønner svakt positiv.)
  • Nå produserer den ”gjennomsnittlige” brønnen totalt omkring 85 000 fat de 12 første månedene og utvinningen faller deretter 40 (+/- 2) % fra det første til det andre året.
  • Trenden for nyere brønner er nå et markant fall i bønnproduktiviteten (1. års produksjon).
  • Siden 2007 og inntil nylig har total utvinning av olje fra skifer i Bakken vist en eksepsjonell vekst og (relativt høy) spesifikk produksjon (uttrykt ved: fat/dag/brønn) har blitt opprettholdt ved å starte utvinningen fra et akselererende antall nye brønner.
  • Nå og basert på dokumenterte trender for hovedsakelig brønnproduktivitet og prisen på olje (WTI; Western Texas Intermediate) som handles på fremtidskontrakter (NYMEX futures) blir det utfordrende å finne støtte for at total utvinning av olje fra skifer i USA (Bakken, Eagle Ford og de øvrige) vil bevege seg mye over 1,5 Mb/d (Mb/d; millioner fat for dagen) på årlig basis.

Autorative analyseselskap (som Bernstein) og ledende fagmiljø har nylig kommet til tilsvarende resultater ved bruk av andre metoder.

Figur 01: Kartet ovenfor fra EIA (Energy Information Administration) viser utstrekningen av Bakken formasjonen, områder med betydelig aktivitet og olje og gass brønner. Områdene med høyest aktivitet er de mest produktive (sweetest spots) og data viser nå at disse er vel utviklet. Klikk på bildet for større versjon i nytt vindu.

I juni 2012 viste data fra North Dakota Industrial Commission utvinning fra 4 141 brønner i Bakken formasjonen (inkluderer Bakken, Sanish, Three Forks og Bakken/Three Forks bassenget).

Total rapportert produksjon var vel 594 000 fat/dag med et spesifikt gjennomsnitt på 144 fat/brønn/dag.

Utvinningen av olje fra skifer (skiferolje, må ikke forveksles med oljeskifer, kerogen) blir i noen sammenhenger fremstilt som en revolusjon og ”game changer” i den globale forsyningen av råolje. Utvinningen av olje fra skifer gir et positivt bidrag til en stram global forsyningssituasjon for råolje.

I et par innlegg vil jeg legge frem resultatene fra en dyptgående studie av historiske data for et representativt utvalg av brønner for utvinning av skiferolje i Bakken, Nord Dakota.

STUDIEN

Studien omfatter noen selskaper/områder som hadde en spesifikk produksjon over gjennomsnittet (ref figur 05). Videre ble det valgt brønner som det var rapportert start av utvinning fra januar 2010 og senere da dette ville inkludere brønnene med teknologiske nyvinninger (blant annet horisontale og flere hydrauliske oppsprekkingstrinn (multistaged hydraulic fracking)) og videre dokumentere ferske trender.

Figur 02: Figuren viser utviklingen i total utvinning (grønn linje) sammen med veksten i rapporterte brønner (oransje linje) fra Bakken formasjonen i Nord Dakota for perioden januar 2000 til og med juni 2012. Oljeprisen (WTI; sort linje) er også tegnet inn i diagrammet.
(MERK: Oljeprisen er multiplisert med en faktor på 30 for å synliggjøre sammenhengene mellom oljepris og aktivitet.)

Figur 02 kan lett skape en illusjon av at veksten i utvinningen av skiferolje fra Bakken er ustoppelig. Imidlertid om dataene gjennomgås i detalj og presenteres på en litt annen måte så fremkommer det bilder som gjør det lettere å se den reelle underliggende utviklingen. Figur 02 viser også at kollapsen av oljeprisen høsten 2008 både senket total produksjon og bremset aktiviteten.

Potensialet for utvinning av olje fra skifer har vært kjent i flere tiår, likeledes teknologien. Som figur 02 illustrerer var det primært veksten i oljeprisen kombinert med teknologiske forbedringer som gjorde vekst i utvinningen av olje fra skifer økonomisk attraktiv.

Figur 03: I figuren ovenfor er det vist utviklingen i spesifikk produksjon (fat/brønn/dag; sort linje) sammen med antall rapporterte nye brønner satt i utvinning (blå søyler) hver måned.

Figur 03 viser at den spesifikke produksjonen (forbedret teknologi) vokste sterkt fra 2006 til 2008 og har deretter mer eller mindre forblitt rundt 140 fat/brønn/dag. Innfasingen av nye brønner har siden 2006 vist en akselererende trend. Det er denne akselererende innfasingen av nye brønner som har gitt total produksjonsvekst.

Utvinningen av olje og gass fra skifer har sin egen interessante fysikk med bratte fallrater og tilhørende dynamikk som legger premissene for å skape vekst eller opprettholde et platå.

Det er også store variasjoner i produktiviteten innenfor et område og normalt vil de mest produktive områdene (lavest hengende frukten) bli utviklet først. Utviklingen av skiferformasjoner følger med andre ord det samme mønsteret som utviklingen av konvensjonelle petroleumsbasseng.

 BRØNNENE, OMRÅDENE OG SELSKAPENE OMFATTET AV STUDIEN

Figur 04: Figuren ovenfor viser utviklingen i den daglige utvinningen og totalt (akkumulert) for noen utvalgte brønner i Bakken formasjonen.

Figuren ovenfor illustrerer at det er stor spredning i brønnproduktiviteten, totalt utvunnet og utvikling i fallratene

Brønnen Sorenson 29-32 2-H (blå linje) ble omtalt i en egen artikkel i Oil&Gas Financial Journal i april 2011.

Figur 05: Figuren viser utviklingen i den spesifikke produksjonen (fat/brønn/dag) for hele Bakken (sorte prikker forbundet med sort linje), Marathon sine brønner i Reunion Bay (røde firkanter forbundet med rød linje), alle brønnene til Brigham (blå sirkler forbundet med blå linje) og Whitting Oil and Gas Corporation i Sanish (grønne triangler forbundet med grønn linje) for perioden januar 2010 til og med juni 2012.

Figuren dokumenterer at brønnene som ble studert i detalj hadde en produktivitet som var bedre enn gjennomsnittet for Bakken. Legg også merke til det markante fallet, mer enn 40 % på to år i brønnproduktiviteten for brønnene i Sanish.

Tabell 1: Tabellen oppsummerer totalt antall brønner for hvert område/selskap som studien omfatter. Videre antall brønner med rapportert utvinning for 12 måneder eller mer og som ble satt i utvinning januar 2010 eller senere.

Det ble gjort en detaljert studie av 446 brønner (rundt 11 % av totalt antall brønner) som representerte 12 % av den totale utvinningen per juni 2012. Ytterligere studier ble gjort av brønnene der det ble meldt om oppstart av utvinning fra januar 2010 og som hadde en rapportert utvinning for 12 måneder eller mer, det vil si inklusiv brønnene som ble startet opp til og med juli 2011.

I perioden januar 2010 til og med juli 2011 ble det rapportert om oppstart av utvinning fra 1 417 brønner, hvorav 193 (eller 13,6 %) ble inkludert i den statistiske analysen og dannet også grunnlaget for å definere hva som er en pro forma brønn, eller det som tidligere er referert til som en ”gjennomsnittlig” brønn. Den ”gjennomsnittlige” brønnen ventes ikke å være en statisk størrelse og er kontinuerlig i endring, og nå er trenden fallende utvinning.

Det som gjennom dette ble identifisert som den ”gjennomsnittlige” brønnen ble det gjennomført økonomianalyser for, som presenteres i del 2.

Figur 06: Figuren ovenfor viser innfasing til og utvinning fra de 224 brønnene som Whitting Oil and Gas Corporation hadde i utvinning juni 2012 i Sanish området i Bakken i Nord Dakota og dekker perioden januar 2010 til og med juni 2012. Brønnene i figuren er stablet sekvensielt, det vil si nyeste brønner alltid på topp.
Ved å klikke på bildet åpner det i større versjon i nytt vindu.

Figuren ovenfor illustrerer godt hva som kan ventes fra utvikling av skiferformasjoner, både olje og gass.

  • Brønnene har normalt høy produksjon ved oppstart som etter kort tid faller bratt.
  • For å skape vekst i den totale utvinningen er det behov for innfasing av et akselererende antall brønner.
  • Å opprettholde et utvinningsnivå (platå) krever kontinuerlig innfasing av et høyt antall nye brønner.
  • Legg merke i figur06 til hvordan total utvinning falt fra mars 2011 og til oktober 2011 mens antall rapporterte produserende brønner endret seg lite.
  • Figur06 viser også at produktiviteten (ref pilene og høyden på søylene) er fallende for nye brønner ved oppstart.
Figur 07: Figuren ovenfor viser utviklingen i total utvinning for Brigham i Bakken Nord Dakota splittet etter område for perioden januar 2010 til og med juni 2012. Figuren viser også utviklingen i antall brønner det er rapportert utvinning fra.

Diagrammet ovenfor illustrerer at et akselererende antall brønner må bringes i utvinning for å skape vekst i total utvinning. Videre om tilveksten av nye brønner faller under en terskel så blir det vanskelig å opprettholde totalt utvinningsnivå og dette kan endog falle.

Brigham ble overtatt av Statoil 1. desember 2011 for en pris på $4,4 milliarder (rundt 26 milliarder kroner).

Figur 08: Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen fra individuelle brønner (stablede søyler) for Brigham i Alger området i Bakken formasjonen i Nord Dakota for perioden januar 2010 til og med juni 2012. Videre er det vist utviklingen i totalt antall brønner (grønne sirkler forbundet med sort linje) som det er rapportert utvinning fra.

Diagrammet ovenfor illustrer godt det som i enkelte kretser nå blir referert til som ”The Red Queen Effect”; antall brønner som det rapporteres utvinning fra vokser mens total utvinning forblir flat eller endog faller.

Figur 09: Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen fra individuelle brønner (stablede søyler) for Marathon i Reunion Bay området i Bakken formasjonen i Nord Dakota for perioden januar 2010 til og med juni 2012. Videre er det vist utviklingen i totalt antall brønner (grønne sirkler forbundet med sort linje) som det er rapportert utvinning fra.

Marathon reduserte nylig antall rigger i flere av sine viktige områder, også i Bakken formasjonen, og oppga som årsaker høye kostnader og lave oljepriser.

Figur 10: Figuren ovenfor viser utviklingen i total utvinning og fra brønner satt i utvinning gjennom kalenderårene 2010, 2011 og så langt i 2012 for Marathon sine brønner i Reunion Bay området. Totalt antall brønner som det er rapportert utvinning fra er også vist.

Diagrammet ovenfor viser at det er spredning i hvor fort utvinningen faller, men at produksjonsfallet i alle tilfeller er bratt.

I del 2 av presentasjonen av denne studien vil resultatene fra de statistiske analysene og lønnsomhetsvurderinger for den ”gjennomsnittlige” brønnen bli presentert.

One thought on “ER SKIFEROLJE EN ”GAME CHANGER”? Del 1 av 2

Comments are closed.

%d bloggers like this: