BP STATISTICAL REVIEW 2012 OG NATURGASS

I dette innlegget presenterer jeg litt om utviklingen i verdens reserver av naturgass, utvinnings og forbruksutviklingen. I presentasjonen er BPs inndeling av verden i 6 regioner beholdt. Prisutviklingen for naturgass blir også berørt ettersom det har utviklet seg store regionale forskjeller i prisingen av naturgass.

Naturgass utgjorde knappe 24 % av den globale energimixen i 2011 og naturgass har fra enkelte hold blitt utropt til å bli energibroen inn til fremtiden. Som vist i dette innlegget vokser kull sin andel i den globale energimixen, mens naturgass opprettholder sin posisjon.

Figur 01: Figuren viser utviklingen i de globale reservene for naturgass etter region for årene 1980 – 2011.

I likhet med olje så har naturgassreservene vokst ettersom pris og teknologisk utvikling har økt anslagene over de økonomisk utvinnbare reservene. Størst reservevekst har det vært i Turkmenistan (Eurasia). Så langt har ikke reservene av gass fra skifer blitt reflektert i rapporteringen av reserver for Nord Amerika.

Figur 01 illustrerer at verdens naturgassreserver er ulikt fordelt med rundt 36 % i land som tidligere tilhørte Sovjetunionen (FSU; Former Soviet Union) og rundt 38 % i Midt Østen. Verdens naturgassreserver vil teoretisk kunne opprettholde et forbruk på 2011 nivå i mer enn 60 år.

NATURGASSPRIS

Figur 02: Figuren viser prisutviklingen for naturgass ved noen av verdens viktigste punkter for omsetting av naturgass. I figuren er også vist utviklingen i prisingen på råolje basert på sammenlignbart energiinnhold.

Pris på naturgass har normalt ligget rundt 70 % av råolje basert på energiinnhold. De siste årene har naturgass mistet noe av sin verdi relativt råolje og dette er nå mest synlig i det nordamerikanske markedet.

I Nord Amerika har en raskt voksende utvinning av naturgass fra skifer skapt en situasjon med overforsyning og sendt naturgassprisene til nivåer der produsentene nå tar tap. I en periode sist vinter var naturgassprisene i USA (Henry Hub) under $2/MMBtu. Utvinning av gass fra skifer krever en pris i området $5 – $6/MMBtu (og noe høyere, avhengig av område) for å gi lønnsomhet. Det kan ta noe tid før Nord Amerika brenner seg gjennom denne overforsyningen og bringer naturgassprisene tilbake til nivåer som produsentene igjen finner lønnsomme.

Europa har historisk betalt mer for naturgass noe som også reflekterer import fra mer fjerntliggende kilder som Russland og Nord Afrika og en prising koplet til oljedestillater (fyringsolje).

Storbritannia (UK; United Kingdom) var i en periode inntil 2004 netto eksportør av naturgass og selvforsynt, noe som bidro til å holde prisene i Storbritannia lave. Et voksende importbehov har nå brakt prisene i Storbritannia mer på linje med det øvrige Europa.

Stillehavsbassenget (Japan, Kina, Korea og andre) har i hovedsak basert sin import av gass på kjøl (LNG; Liquified Natural Gas). LNG krever høye kapitalkostnader og er derfor avhengig av en høyere pris. Ulykken ved Fukushima våren 2011 resulterte i økt etterspørsel etter naturgass fra Japan og dro LNG prisene i Stillehavsbassenget betydelig over andre markeder.

Forsyningen av naturgass følger mønsteret for utvinning av andre naturressurser, de lavest hengende fruktene høstes først og så gradvis strekker en seg etter de mer høythengende fruktene.

VERDENS NATURGASSFORBRUK ETTER REGION

Figur 03: Figuren viser utviklingen i naturgassforbruket etter region for årene 1970 – 2011.

I løpet av 27 år har verdens naturgassforbruk doblet seg, noe som representerer en årlig gjennomsnittlig vekst på rundt 2,7 %. En videreføring av denne vekstraten vil kreve akselererende investeringer. Om vekstraten videreføres innebærer dette at kapasiteten vil økes med rundt 90 milliarder kubikkmeter hvert år i årene fremover. Dette nivået tilsvarer omtrent hva Norge nå eksporterer av naturgass.

Størst vekst i naturgassforbruket er det nå i Midt Østen (som har store reserver) og fra land i Stillehavsbassenget.

I det som følger blir utviklingen i de enkelte regionene presentert. Noen regioner er selvforsynte, andre er i tillegg netto eksportører og så er det en gruppe som viser et voksende importbehov.

EUROPA OG EURASIA

Figur 04: Figuren viser utvinningen og forbruket (hel sort linje) av naturgass for Europa og Eurasia for årene 1970 – 2011.

Figuren illustrerer at Vest Europa hadde en topp i utvinningen av naturgass i 2004 og vil fortsette å ha en fallende utvinning av naturgass. Innen EU falt forbruket av naturgass med rundt 10 % fra 2010 til 2011. For å opprettholde eller støtte vekst i forbruket i Europa vil naturgass i økende grad hentes fra stadig mer fjerntliggende kilder. Dette har priseffekter og konsekvenser med hensyn til å sikre forsyningsrutene.

Det voksende gapet mellom forbruk og utvinning for Europa og Eurasia blir dekt gjennom import, hovedsakelig fra Nord Afrika (Algerie, Libya og Egypt) og fra Midt Østen (LNG) fra Qatar.

Russland har i noe tid hatt en høy andel av naturgass i sin energimix, et voksende innenlandsk forbruk og er nå verdens største eksportør av naturgass og verdens nest største produsent. Rundt 55 % av det russiske primære energiforbruket kommer fra naturgass. Russland har vel 21 % av verdens påviste naturgassreserver og søker nå å øke eksporten til blant annet Kina.

NORD AMERIKA

Figur 05: Figuren viser utvinningen og forbruket (hel sort linje) av naturgass for Nord Amerika for årene 1970 – 2011.

USA er verdens største naturgassprodusent og forbruker. USA var tidlig ute med å introdusere naturgass i energimixen sin. Nord Amerika har stort sett vært selvforsynt med naturgass og har tidlig tatt i bruk metoder for utvinning av naturgass fra ”ukonvensjonelle” kilder som metan fra kull leier (CBM; Coal Bed Methane), tett sandstein (tight sands) og i det siste gass fra skifer. Overforsyningen i det amerikanske gassmarkedet nå har sendt prisene både på naturgass og NGL (NGL; Natural Gas Liquids, etan, propan, butan) betydelig ned.

STILLEHAVSBASSENGET

Figur 06: Figuren viser utvinningen og forbruket (hel sort linje) av naturgass for landene i Stillehavsbassenget for årene 1970 – 2011.

Nå synes naturgassutvinningen i Stillehavsbassenget å flate ut. Imidlertid pågår det en rekke LNG utbygginger i Australia som kan endre dette bildet i nær fremtid.

Figuren illustrerer et akselererende gap mellom regional forsyning og forbruk.

AFRIKA

Figur 07: Figuren viser utvinningen og forbruket (hel sort linje) av naturgass for Afrika for årene 1970 – 2011.

Afrika sin rolle i verdens naturgassmarked har i hovedsak vært som eksportør av naturgass. Algerie med sin nærhet til Europa og store reserver startet tidlig å eksportere naturgass. Dette ble fulgt av Egypt og etter hvert Nigeria (LNG) som nå antas å ha Afrikas største reserver av naturgass.

MIDT ØSTEN

Figur 08: Figuren viser utvinningen og forbruket (hel sort linje) av naturgass for Midt Østen for årene 1970 – 2011.

Midt Østen er nå antatt å være den regionen med verdens største reserver av naturgass. Det er i hovedsak Iran (South Pars) og Qatar (North Field) som har de største reservene. Iran og Qatar har bygd ut utvinningskapasiteten sin de siste årene. I Qatar har utviklingen av naturgassreservene vært oppmuntret gjennom lave priser for gassen. Dette har resultert i store investeringer i LNG kapasitet, GTL anlegg (Pearl, Shell) og energikrevende industri som aluminium. Qatar leverte i 2011 rundt 50 % av Europas LNG forbruk.

SØR OG SENTRAL AMERIKA

Figur 09: Figuren viser utvinningen og forbruket (hel sort linje) av naturgass for Sør og Sentral Amerika for årene 1970 – 2011.

Innen denne regionen er det store forskjeller mellom landene. Trinidad & Tobago er største produsent og eksportør av naturgass (LNG). Deretter Argentina. Felles for disse landene er at de i 2011 hadde et R(eserver) over P(roduksjon) forhold på under 10. Dette indikerer at utvinningen fra disse to landene kan komme til å falle bratt i nær fremtid. Argentina var i 2011 netto importør av naturgass i form av LNG.

Venezuela har regionens største gassreserver og importerte i 2011 noe gass fra Ecuador. Venezuela har enda ikke utviklet utvinningskapasitet som gir anledning for eksport.

 GJELD OG NATURGASS

Flere av de store økonomiene har gjennom noen tiår brukt gjeld for å akselerere økonomisk vekst. Nå har gjeldsgraden (privat og offentlig) tvunget frem tiltak for å senke gjeldsgraden. Disse økonomiene er nå inne i en fase med å redusere gjeldsgraden (nå materialisert i form av ulike innstramningstiltak og reduserte budsjettunderskudd). Som for olje er det grunn til å tro at gjeldsveksten økte aggregert etterspørsel for naturgass.

Tiltakene for å bringe ned gjeldsgraden forventes i noe tid fremover å påvirke etterspørsel og forbruk av både naturgass og olje, og også stimulere til bruk av billigere fossile energikilder som kull. Dette kan påvirke både veksten i naturgassforbruket og prisingen av naturgass.

Det vil være store forskjeller mellom regionene, og Nord Amerika ventes å kunne nyte godt av lave priser for og stabil forsyning av naturgass i noen tiår fremover. Europa vil ha et voksende behov for forsyning av naturgass fra mer fjerntliggende kilder og prisene må derfor reflektere incentiv til utvikling av mer forsyningskapasitet. Europa vil i voksende grad også måtte konkurrere med landene i Stillehavsbassenget, spesielt for naturgass i flytende form (LNG).

Nivået av den fremtidige økonomiske aktiviteten i Nord Amerika og Europa vil også påvirke de fremvoksende økonomiene (Brasil, India, Kina og Russland, for å nevne noen).

%d bloggers like this: