VERDENS RÅOLJEPRODUKSJON OG OLJEPRIS

I Norge synes det nå som at det er en størrelse som får mer oppmerksomhet enn formkurvene til tallene i Lotto (eller andre pengespill) og det er oljeprisen. Et eller annet sted i den norske folkesjelen har en eller annen form av visshet krøpet inn om at betydningen av nasjonens ve og vel er i et, om noe opakt, så definitivt uadskillelig skjebnefelleskap med den internasjonale oljeprisen.

Figuren ovenfor viser bare hva som de fleste forbrukerne etter hvert har fått føling med. Prisøkningen alene burde påkalle refleksjoner om hva dette kan innevarsle om fremtiden. Dette i den grad folk flest er bevisst at fremtiden er et sted der de skal tilbringe resten av livet.

f (oljepris) = (tilbuds/etterspørselsbalanse, retningen på global økonomisk aktivitet, frykt, grådighet, risikoaversjon, gjeldsvekst, gjeldsgrad, innstramningstiltak, monetær politikk, rente (på statsobligasjoner, boliglån, forbrukslån), geopolitiske spenninger, konkurransedyktige alternativer (om noen!), politisk motiverte klimatiltak)

…..for å nevne noen av de parametrene jeg nå mener påvirker råoljeprisen og alle disse trekker nødvendigvis ikke i samme retning samtidig.

Med andre ord, utover vissheten om at prisen for utvinningen av det marginale fat har blitt strukturelt høyere vil det være vanskelig å spå om oljeprisen på kort og mellom lang sikt.

Jo det finnes aktører der ute som råder over så store ressurser at de er i stand til å påvirke relative bevegelser i både ”contango” og ”backwardation” kurvene for råvarer for å lure inn ”invistorer” som i synlig villrede og med voksende risikoaversjon er villige til å overta ”billige” råvarekontrakter på fremtidig leveranser (futures) som en beskyttelse mot inflasjon. Dette omfatter også olje og er solgt med veldokumenterte argumentasjoner om at prisene kun kan bevege seg i en retning; oppover.

Ettersom det fysiske markedet over tid blir bedre balansert vil premissene for en nedadgående priskorreksjon ytterligere modnes, og når denne korreksjonen materialiserer seg vil ”invistorene” føle lettelse om noen da vil overta kontraktene deres, selv om dette innebærer et lite tap for dem selv.

Kilder for ”dyr” råolje;

• Olje fra tjæresand (i hovedsak Athabasca; Alberta Canada) er av flere operatører og analytikere oppgitt å kreve en nullpunktspris (breakeven) på US$70 – 90/fat. Bitumen som ikke er oppgradert har en noe lavere nullpunktspris.
• Olje utvunnet fra skifer (tight oil) krever en nullpunktspris (breakeven) på US$60 – 70/fat.
• Olje der kombinasjonen av vanndyp, infrastruktur og funnstørrelse kan gi nullpunktspriser (breakeven) på US$50 – 70/fat og høyere.
• Olje fra halefasen fra produserende felt som har fått forlenget den økonomiske levetiden og som vil fortsette å produsere så lenge det gir positiv økonomi (ref figur 3).

Figuren er basert på data fra EIA (EIA; Energy Information Administration; statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet) og NEB (National Energy Board; Canada).

Så langt var det en topp i forsyningen av konvensjonell råolje i 2005 og prisveksten for råolje har resultert i at forsyningen av olje med høyere utvinningskostnader (oljesand og olje fra skifer ”tight oil”) har opprettholdt hva som betegnes som et globalt platå (mellom 73 og 74 millioner fat for dagen) gjennom de siste 7 årene.

IEA’s sjeføkonom Fatih Birol sa i dette intervjuet med australske ABC at de (IEA) trodde at konvensjonell råolje toppet i 2006.  Hva ettertiden vil vise som året der global oljeutvinning toppet blir med tiden kun av akademisk interesse. Prisutviklingen og responsen fra forsyningssiden taler nå sitt eget språk.

Figuren illustrerer en kilde for ”dyr” råolje som blir viet lite oppmerksomhet; felt som har fått forlenget halefasen på grunn av en strukturelt høyere oljepris. Enkelt forklart vil feltet som beskrevet i figur 3 fortsette å produsere så lenge de sorte prikkene ligger over de gule prikkene.

Om oljeprisen (de sorte prikkene) for en kortere periode beveget seg under balanseprisen (de gule prikkene) så ville eierne av oljefeltet måtte vurdere fortsatt utvinning i håp om at markedsprisen raskt vil komme opp igjen eller……plugge brønnene og stenge ned feltet. De nærmeste årene utgjør dette et voksende dilemma for eierne av flere av de modne feltene i Nordsjøen.

Jo lavere utvinningen blir og jo nærmere de sorte og gule prikkene nærmer seg hverandre, jo mindre blir disponibelt til å gjennomføre tiltak for å forlenge den økonomiske levetiden for feltet.

Verdensøkonomien ”sliter” nå med en oljepris i området $110 – 120/fat og det diskuteres om det skal tappes fra lagrene i OECD for å kjøle ned prisen. Dette skjer i en virkelighet der oljeforbruket i OECD landene fortsatt faller, lageroppbyggingen i Kina ventes å være over og OPEC øker forsyningen.

Jeg tror det er få som investerer i utvikling av felt som nå krever en nullpunktspris over $80/fat. De store oljeselskapene er konservative og ønsker gjerne å teste investeringene sine for robusthet, noe som innebærer at disse skal vise lønnsomhet ved en oljepris et stykke under hva oljen handles for i øyeblikket eller over et kortere tidsrom. Utvikling av olje/gassfelt handler om lønnsomhet over prosjektets totale levetid og dette er normalt alt fra 15 til 50 år.

Som beskrevet lenger oppe i dette innlegget er det vist hvordan prisutviklingen de siste årene har åpnet opp for at den marginale forsyningen av råolje i voksende grad kommer fra mer kostbare kilder. En måte å tolke figuren ovenfor på er at verden er i ferd med å gå tom for olje under $20/fat, eller om en lavere oljepris er et mål (om ikke annet enn for en kortere periode) så må oljeforbruket ned.

I alle de årlige prognosene fra store institusjoner som EIA, IEA og de større oljeselskapene er det vist en voksende forsyning (om nødvendigvis ikke for råolje) så for all energi i væskeform for de kommende tiårene. Det få av disse viser er sammenhengen mellom forsyning og pris. Det er ingen tvil om at en voksende pris stimulerer til investeringer i mer og dyrere utvinningskapasitet.

Men heri ligger også innebygd et dilemma. De fleste økonomiene har nå en svekket evne til å øke oljeforbruket ved en vedvarende høy pris. Videre er det viktig å være oppmerksom på at siden 80 tallet (og kanskje før) har privat og offentlig forbruk (økonomisk vekst) vært drevet av gjeldsvekst. Ettersom økonomiene og husholdningene nærmet seg eller kom i gjeldsmetning så kom ulike innstramningstiltak og nedbygging av gjeldsgrad opp på bordet.

Gjeldsvekst innebærer økt aggregert etterspørsel, også for olje. Forventningene om en fremtidig lav oljepris og velforsynt oljemarked har vært en medvirkende faktor i beslutningene om å stifte gjeld og øke gjeldsgraden. Åpenbart vil innfrielse av gjeld med høy oljepris og svekket forsyning kunne bli utfordrende.

Gjeld er lån mot pant i fremtiden og fremtidig ressursbruk og det synes som et tankekors at gjeld som ble tatt opp mens oljeprisen var lav skal nedbetales i en virkelighet med voksende oljepris og sannsynlig fallende forsyning.

Et eller annet sted vil de totale fordringene på fremtidig ressursforbruk skapt av voksende gjeld og formuer møte beskrankninger gitt av naturen (oljeforsyning er en av disse) og det som nå synes å måtte bli utfallet fra dette møtet vil være at noe gjeld ikke kan bli innfridd og formuer vil måtte bli gjenstand for en nedprising.